Eg vett ikkje kossen, men eg føle folk har den innstillingen at du liksom ska holda husdyr onda ongar, spesielt babyar. Føle det e ein av gronnane te at folk kvitte seg me dyrene sine når di blir gravide. Pluss at dyret kan bli sjalu og at de ikkje får tid te å ta vare på det etc, men e vell mest hond det e snakk om her da. Uansett så har nyare undersøkelsar vist at ongar så bur i bolig med husdyr har mindre kjans for å få eksem enn andre ongar. Så då trenge ein jo ikkje kvitta seg me dyrene alikavell, fine greier.. Men nå, ja i dag, så hørrte eg på nyhetene på radioen at de bjunnte å bli litt usikre i denna saken IJEN. Detta gjaldt spesielt katt, den konne forårsaka eksem alikavell, men forskerane anbefalte å ikkje kvitta seg me katten ennå, for den påkjenningen ongane gjekk ijønå ved å mysta ett kjeledyr i unge alder jidde større kjanser for eksemanfall, enn å faktisk vara i kontakt me dyret. Kor e logikken? eg barra spør.
På bildet øvenfor så kan dokke sjå koss det såg ut når eg kjikkte ut glaset mitt i kveld. Ein typiske sommarkveld, vindstillt, tort, mygg etc. Hadde eg vore mindre så hadde eg vore ute i hajen å spellt fotball. Me pledde jer d, familien vår, minus na mamma. Eg syns det va så kjekt, ah DET va tiår det. Seine lyse sommarkveldar. Eg føle max for å gå ein tur, trur eg ska dra an Kjetil me meg. Når det e fint ver å eg får ein sinnsstemning så går eg ofta tur. Om du ikkje vett ka ein stemning e, så e det når håve blir fyllt av deja vu og du blir spente, akoratt så noge kjekt å bra e i ferd me å skje. Som om du vett at denna følelsen har du hatt før, og den førte te noge godt. Litt vansligt å forklara, akoratt så kvalme, det må liksom opplevas. Men min kjære venn Cecilie Andrassen vett ka eg meine, eg forklarte det te hena, og det virka ut så u forsto, u sa jaffal u gjore det.




